Linux og fellesområder

Jeg har alltid irritert meg litt over filrettighetene i linux. Inndelingene i “user, group and others” (ugo) nivåene har ikke vært nok når jeg vil lage fellesområder for lærerne på skolen. Det klassiske problemer er der at en lærer lager et dokument som han/hun har rettighetene til, men ikke så mange andre – noe som er dumt på et fellesområde. Så lager man et skript som kjører hvert kvarter som endrer rettighetene på alle dokumenter på fellesområdet slik at alle lærere får den tilgangen de trenger. Alt skulle være i orden…

…men, hos oss fører det til at skriptet nå tar et par minutt å kjøre og lager en del trafikk i nettet og last på filtjenerne, fordi det er mange filer på fellesområdet til lærerne (i tillegg til at de jo faktisk bruker det!). Plutselig oppdaget jeg, etter mange år som linuxbruker, at det finnes faktisk en løsning som ligger godt gjemt i filsystemet til linux.

Selvfølgelig har dette nå fått en liten artikkelwww.gnuskole.no.

Publisert i GNUskole | Merket med , , , | 2 kommentarer

Fronter som åpen kildekode

Jeg kikket meg rundt her en dag og fant ut at Fronter omtaler sitt eget hovedprodukt (Fronter) som “open source”, at de som har lisens kan laste det ned og at vi som betaler Fronter som å bruke Fronter ikke betaler for driftingen (den er gratis) men for å få bruke Fronter. De har også en oversikt over hva du får av tjenester om du har en egen tjener eller om du lar Fronter drive det for deg. FEIDE omtaler også Fronter som et åpen kildekode-produkt på side hjemmesider.

Dette slår meg som litt underlig, siden skole får begrenset med diskplass for de kr. 6.000,- vi må ut med i året for Fronter og InfoFronter (et tillegg til Fronter). Vil vi ha mer diskplass må vi betale mer penger i året, så noe av dette må jo gå til drift av systemet også.

Nå har jeg nå kontaktet Fronter for å få tilgang til kildekoden, fordi jeg 1) har lyst til å prøve å installere det selv på skolen og 2) er nygjerrig på å se hvilken lisens Fronter har lagt på systemet sitt – siden de nå sier at det er åpen kildekode. De har lovet meg en e-post med instruksjoner for hvor jeg finner kildekoden, men de er litt trege i avtrekket – så jeg har måttet sende en e-post for å mase litt på det. Det kommer mer når jeg har fått kildekoden (eller fått et annet svar fra Fronter).

Publisert i Fri programvare, LMS | Merket med , | Skriv en kommentar

Hvordan går ansatte egentlig ut av hjemmekontoret?

Jeg bruker hjemmekontoret på skolen en god del og jeg har aldri sett at noen av mine prosesser henger igjen på levi (navnet på hjemmekontor-TSen). Men, jeg ser at henger igjen en masse andre prosesser fra andre brukere – og her en dag slo det meg at det var jo litt spesielt. Hva gjør disse brukerne som gjør at prosesser blir hengene igjen – og som til slutt får levi til å gå i stå? Jeg tror det er knyttet til hvordan brukerne logger ut av hjemmekontoret. Jeg tror ikke de logger ut på samme måte som de gjør på jobb (system/logg ut). Jeg tror de bare klikker på X-en oppe i venstre hjørne i windows-vinduet. Da får de et spørsmål om hvordan de vil logge ut av NX, men jeg tror de bare klikker på terminer e.l. Alternativet er at de bare skrur av maskinen, noe som heller ikke er utenkelig for en del av brukerne.

Jeg må gjøre to ting: 1) få NX-klienten til å gjøre vinduet fullscreen, og ikke et maksimert windows-vindu. 2) Informere brukerne om hvordan de logger ut av hjemmekontoret på en ordentlig måte (og hvorfor de bør gjøre det for egen del).

Publisert i Hjemmekontor, levi | Merket med , | 1 kommentar

Du er her.

Da er to nye filtjenere oppe og går – og det har vi vært nå i noen uker. Alt ser bra ut så langt, og det er mer struktur i oppsettet på kataloger som deles ut på nettet. Nå har vi to filtjenere en for ansatte og en for elever, og hver tjener har ett harddisk-sett for hjemmeområder og andre områder til gruppen (som fellesområder).

Nå har Fedora 9 jobbet jevnt og trutt siden høstferien og erfaringene er vel omtrent som følger:

  • Alt fungerer stort sett bra. Lite problemer med klienter og systemet – så lenge watchdog dreper brukerprosesser som henger igjen (et F9-problem som er løst i F10).
  • Vi må være forsiktige med å oppgradere tynnklienten (/opt/ltsp/i386). Oppgraderinger må testes på test-TSen for å se om det er ting som ikke virker slik de skal, som f.eks. mus og tastatur.
  • Lyd og bilde er alltid i sync og USB-minnepinner fungerer utmerket på tynnklientene.
  • Flash 9/10/generelt bruker mye båndbredde (60-70Mb/s på en maskin) – og det er mange nettsider som nå bruker flash. Det gjør at lasten på maskiner kan bli høy når 10-15 maskiner ser på flash-animasjoner.
  • Hver klient spiser mer minne enn før og 4GB minne holder nå bare til ca. 20-25 klienter – altså, TSer må ha 8GB minne.

Planen min er å oppgradere til F10 i juleferien eller vinterferien, alt etter hva David tør siden jeg forhåpentligvis skal reise til Kina i midten av januar og bli vekke fra jobb et par måneder :-) .

Publisert i Fedora, LTSP, Maskinvare | 2 kommentarer

En skole og filtjenere

Har tenkt en del på filtjenerne på skolen og kommet frem til dette (foreløpig). Jeg kommer ved første og beste anledning (altså når 2009 begynner) til å sette opp flere filtjenere: en til ansatte, en til elevene og en til andre data. Filtjenerene til elevene og ansatte kommer til å bestå av to RAID1-sett, ett for hjemmeområder og ett for fellesområder. Filtjeneren for andre data blir vel også en RAID1 med data som f.eks. lydbaren, grafikksamlinger o.l.

Grunnen til alt dette er at en filtjener med ett RAID5-sett som skal betjene 800 brukere og 12 TSer med 380 tynne klienter blir rett og slett for lite. Vi hadde et eksempel her i uken som var at filtjeneren fikk en høy last (rundt 10) fordi den ventet på RAID5-settet som prøvde fortvilet å hente opp store samlinger 5mpix-bilder som 30-50 elever satt å bladde i med den ellers prøvde å gjøre alt det den ellers også gjør.

Publisert i Maskinvare, ruben | Merket med | Skriv en kommentar

Hvorfor skolene ikke er koblet opp til kommunens intranett

Det dukker med jevne mellomrom opp en diskusjon om hvorfor lærerne ikke har tilgang til kommunens intranett (Notes). Jeg tenkte jeg skulle skrive ned de vanligste begrunnelsene for at de per dags dato ikke er det – slik at neste diskusjon ikke trenger å begynne på begynnelsen igjen.

Problemet

1) Lærerne har ikke tilgang til kommunens intranett og da heller ikke den informasjonen som blir publisert der (f.eks. de interne nyhetene, stillingsbeskrivelser til interne utlysninger, kommunens håndbøker o.l.).

2) Lærerne har ikke e-post i @randaberg.kommune.no-systemet og heller ikke tilgang til kalendersystemet i Notes.

Problem nr. 2 er ikke særlig stort. Alle lærerne på Harestad og Grødem skole har e-post og IT-avdelingen i kommunen har lagt inn e-postadressene i adresselisten i Notes. Goa skole arbeider med en løsning som gir alle lærerne e-postadressen på goaskole.no og kan da også legges inn i adresselisten i Notes når det er klart.

Argumenter for at lærerne ikke trenger være koblet opp

«Ikke opplevd behov»-argumentet
Ingen lærere opplever at de trenger den informasjonen som er tilgjengelig på intranettet. Det har vært noen få forespørsler om stillingsbeskrivelser til interne utlysninger som bare publiseres på intranettet, men ingen andre.

Det pedagogiske argumentet
Lærere og elever må bruke samme IKT-system for at opplæringen av IKT skal fungere, og at lærerne er trygge brukere av elevenes IKT-system som de møter i klasse- og datarom. Alle kommuner jeg kjenner som har begynt med adskilte/ulike IKT-systemer har til slutt flyttet lærerne over til elevsystemet.

«Et mer tungvint system»-argumentet
Om lærerne får installert intranettet via citrix-klienter er det lite sannsynlig at de vil bruke det. De vil få et ekstra brukernavn og passord – og de vil måtte bruke to e-posttjenester, slik det er satt opp i dag. Sett i lys av at de ikke synes de trenger informasjonen fra intranettet kommer de heller ikke til å ta seg bryet med å logge på intranettet.

Det økonomiske argumentet
Om lærerne får installert intranettet via citrix-klienter vil IKT-avdelingen måtte kjøpe inn mange nye lisenser til Citrix, Microsoft Office og alle andre programmer lærerne får tilgang til. De får også ansvar/brukerstøtte for 200 nye brukere uten at noen behovet for brukerstøtte på de eksisterende systemene blir mindre.

Argumenter for at lærerne skal være koblet opp

«Vi jobber i samme kommune»-argumentet
Lærerne er ansatte i kommunen på lik linje med alle andre og skal ha tilgang til informasjonen.

Ulike løsninger på utfordringen

Installere Citrix på alle lærermaskinene
Dette kan bli en teknisk utfordring på Harestad og Grødem. Citrix-klienten til linux er for gammeldags og virker ikke ordtenlig på de moderne linuxbaserte tynnklientene. Dessuten får en utfordringen knyttet til «Et mer tungvint system»-argumentet og «Det økonomiske argumentet».

Flytte alle lærerne over til det sentrale IT-systemet i kommunen
Trolig et svært upopulært tiltak på skolene da lærerne antakeligvis vil oppleve at de får et dårligere IT-tilbud ved en slik overgang. Dessuten vil en få problemer i forhold til «Det pedagogiske argumentet».

Lage en webløsning for intranettet som nås fra lærermaskinene på skolene
En kan legge inn webløsningen som startside for alle lærermaskinene. Dette må ikke være Digipass-løsningen i kommunen – det fungerer på samme måte som å installere Citrix på alle lærermaskiner. Denne tilgangen til intranettet bør autentiseres via IP – ikke pålogging.

Lage en helhetlig IT-løsning i kommunen som også innbefatter skolen
Dette er jo utvilsomt den beste løsningen, der IT-systemene i kommunen kan tilpasse seg behovene til skolen og der skolen kan koble seg opp mot systemene i kommunen. Dette kan være f.eks. en felles autentiseringstjeneste (som også virker mot FEIDE), felles lagring og sikkerhetskopiering og sikkert en masse andre ting vi kan komme på om vi setter oss ned og tenker på det.

Hovedutfordringen er at skolene representerer 200 ansatte og 1500 elever som alle er svært aktive IT-brukere, i tillegg til de 950 datamaskinene som de bruker. Jeg vil være oppriktig opprørt om kommunen/IT-avdelingen velger å overse en så stor menge brukere og datamaskiner når IT-planer skal legger for kommunen i fremtiden.

Publisert i IT-avdelingen, Pedagogikk | 5 kommentarer

DokanSSHFS

Jeg har lenge sett etter et SSHFS-program som kan lage en stasjonsbokstav i Windows for meg – og jeg har funnet et som virker OK. Det er ikke fritt, men det er gratis å bruke for privatpersoner. Sjekk ut DokanSSHFS hvis dette hørtes nyttig ut.

(Og for de som ikke helt vet hva SSHFS er så kan jeg si at dette gir deg muligheten til å montere en katalog på maskinen via SSH fra en annen maskin. Veldig enkelt å kjekt i linux, men litt verre i Windows.)

Publisert i Ymse | Skriv en kommentar

Fedora 10 med LTSP virker med mer!

Da har jeg installert Fedora 10 (beta) med LTSP v5 – og alt ser ut til å virke like godt som LTSP v5 med Fedora 9. Så vi er klare for fremtiden! Det var kjekt å se at Fedora 10 blir levert med OpenOffice v3 og GIMP v2.6. Kjekt å ha det siste nye. Det eneste som ikke er på plass enda er fillagrene livna o.l., som er greie å ha hvis vi vil installere non-free codecer (og det vil vi). De kommer når Fedora 10 er ordentlig ferdig. I mellomtiden går det som regel ann å lage som om Fedora 10 egentlig er Fedora 9.

Jeg har også fått localapps til å virke! Installerte Firefox og Flash på den tynne klienten – og jammen klarer jeg ikke å kjøre dem som om de var på TSen! Dette er råkult… må se om jeg får dette til i F9 også.

Publisert i Fedora, LTSP | Merket med , | Skriv en kommentar

Helt på siden

Sjekk ut denne artikkelen fra “Geeks are sexy”… sukk… det er lenge til verden blir et bedre sted og det store internettet gjør det ikke alltid lettere.

Publisert i Ymse | Skriv en kommentar

Xen var ikke lett…

Har installert Xen v3.1 i Fedora 8 og fikk ConVirt til å virke, men det ble ikke noe mer forståelig av den grunn. Jeg klarer å lage en virtuell maskin, boote den, installere et OS på den, men så stopper det opp. Jeg klarer ikke å boote den igjen etter installasjon. Den virtuelle maskinen bare henger i oppstart og jeg får ikke kontakt med den. Jeg klarere heller ikke stoppe den eller slette den. Det er ett eller annet jeg antakeligvis har gått glipp av, men jeg skjønner ikke hva – eller så er Xen ikke helt klar for produksjon i et system jeg skal drifte ;-)

Fedora 9 var helt bortkastet i forhold til Xen, men det har forsåvidt alle sagt også – Fedora 9 kan ikke kjøre som dom0 (altså som styrings-OS for Xen). Nå blir det vel Fedora 10 (beta) som er neste forsøk.

Jeg vil også sette opp en Fedora 10 med LTSP bare for å se om jeg får det til å virke.

Publisert i Virtuelle maskiner, Xen | Merket med , | Skriv en kommentar